Drømmen om en sirkel

Av: Fridgeir Walderhaug

Cirkuskongen Arne Arnardo ble født som Arne Otto Lorang Andersen den 19. oktober 1912 i Sarpsborg og hadde tre søsken. Allerede som liten gutt var planene klar. Lille Arne Otto skulle ha en scene, og den skulle være rund med publikum i sirkel rundt seg.

Arne Otto elsket å opptre. Han elsket publikum og allerede som 6-åring holdt han sin første forestilling, et dukketeater hjemme i gata. Men det var sirkelen som fenget oppmerksomheten. Drømmen om å opptre i denne sirkelen med publikum tett inntil seg slapp ikke taket i unggutten. Arne Otto Lorang Andersen skulle starte eget cirkus. Han var ikke den første, men han ville absolutt bli den største.

Da Cirkus Empress kom til Halden i 1926 tok Arne Otto motet til seg og gjorde alle gutters drøm til sin. Han rømte og ble stallgutt i cirkuset. Men det var ikke der han ville være, Arne Otto ville opptre i den runde manesjen og allerede i 1927 fant han ut at en cirkusartist måtte ha et artistnavn. Samme år opptrådte han i sin første forestilling under navnet Armido. Men Arne Otto var en kjenner av slagord og uttrykk. Han visste hva som ga gjenklang og hva som falt til jorden. Derfor smakte han omhyggelig på sitt nye navn, uten å bli helt fornøyd. Arne Otto ville ha en fanfare til navn, Armido ble for vanskelig. Valget falt på Arnardo. Med det navnet kunne Arne Otto presentere seg som en basun med pompøs fynd og fart.

Arne Arnardo var en allsidig mann. Han var selveste Mr. PR og visste hva som ga oppmerksomhet. Han var en solid tryllekunstner, ja faktisk av de aller fremste i Norge. Og i motsetning til andre, opptrådte Arne med publikum rundt seg. Selv om han hadde publikum både foran og bak kunne aldri noen avsløre de stadig mer finurlige illusjonene han ga til publikums store beundring. Men Arne stoppet ikke der. I 1929 startet den viljesterke 17-åringen å trene seg opp til slangemenneske og balansekunstner. I en mannsalder gikk det gjetord om Særpingens dristige balanse og slangemenneske nummer på toppen av Odd Fellow- bygningen i Oslo.

Etter noen år som artist, ble Arne forretningsfører og reklamesjef for Cirkus Berny før han giftet seg med Gerd Gløgård i 1941. Året etter fikk Arne og Gerd sønnen Arild og i 1944 kom datteren Wenche. 

Samme år holder Arne Arnardo store forestillinger i Dovrehallen. Og selv om Arne ofte arbeidet i cirkus i sesongene på denne tiden, var det opptredener ellers som preget hverdagen. 

Men Arne ville ikke arbeide for andre. Han hadde en drøm om å selv skape et norsk cirkus i særklasse. Og han skulle bli størst. Første skritt kom i 1947 da Arne Arnardo kjøper et cirkustelt av en omreisende trupp. Arbeidet med å forme cirkuset slik han ville ha det kunne starte. Allerede våren 1949 kan han invitere til sitt eget cirkus, Cirkus Arnardo. Drømmen var realisert, nå skulle den bygges.

Arne Arnardo var en lystig mann, også i lystige lag. Og han holdt sine løfter. Også da han nyttårsaften 1952 bestemmer seg for å slutte å drikke alkohol. Det løfte holdt han hele livet ut. Mottoet “Morskap uten barskap” ble født. 

Når Arne Arnardo gjorde noe var det aldri med dempet ro og lav stemmeføring. Nei, det lå verken i Arnes eller cirkusets natur. Arne blåste i basunen høyt og resolutt. Han oppsøkte redaksjonene rundt om i landet og laget egne små forestillinger for journalistene slik at både dead-line og trykkestart ble glemt. Men så ble han raskt landets ledende og mest avholdte cirkusdirektør. Når barna kom hjem fra forestilling var det Arne som først ble nevnt. –Vi så selveste Arnardo! Kjendisstatusen var et faktum og Arne ble et selvsagt tema for datidens største filmregissør, Arne Skouen. I hans film “Cirkus Fandango” spiller Arne Arnardo rollen som cirkusdirektør Fandango med premiere i 1953.

Arne Arnardo var en “cirkushest” til langt inn i sjelen. Derfor ble han med når NRK skulle ha sine prøvesendinger for fjernsyn årene 1959-60 til tross for sin skepsis til det nye mediet. Han slo seg til ro med at “lukta av hestepromp tar de aldri fra oss”. 

Fjernsynet ble aldri noen trussel mot Arnes Cirkus Arnardo som raskt posisjonerte seg som en solid leverandør av omreisende kultur. Over alt strømmet publikum til. 

Selv var han blitt cirkuskongen Arnardo. En godslig mann med flosshatt og kinnskjegg. Arne Arnardo var blitt et ikon. Og den dag i dag har alle en formening om hvordan en ekte cirkusdirektør skal være, som Arnardo. 

Cirkus Arnardo ble en tradisjonsbærer i norsk kulturliv.

Publikum visste at Arne og Cirkus Arnardo ikke ville skuffe dem. Møysommelig var tilliten bygd opp. Tradisjonene var viktig selv om Cirkus Arnardo stadig ble større og utviklet seg. Det viste publikum å sette pris på og en tur i hans cirkus ble alltid en fest. For mange en begivenhet de krysset av i almanakken. For noen var et besøk av Arnardo et tegn på at sommeren var på hell. For andre, som innbyggerne i Ålesund, var det et sikkert vårtegn. Hvert år vinket Arne Arnardo fra åpen bil når han og artistene var med i 17.maitoget i Ålesund. Byen ble faktisk litt kjent for at Arne Arnardo hvert år valgte nettopp jugendbyen Ålesund til å feire nasjonaldagen. Alle måtte til byen fra bygdene rundt for å se Arnardo i toget og den dag i dag er Cirkus Arnardo hvert år i Ålesund på landets nasjonaldag.

Selv om Arne Arnardo etter hvert ble en gammel mann sluttet han aldri å følge sitt kjære Cirkus Arnardo. Livet i og rundt teltet var hans liv, og til tross for flere slag ble den folkekjære cirkusdirektøren med til det aller siste. De siste årene vinket han til publikum fra sin rullestol ved ryttergangen. – Bestefar satt der og smilte under forestillingen, plutselig styrtet en hest rett mot ham, men bestefar trakk ikke en mine. Få ville satt rolig i den situasjonen, sier barnebarnet Helen Arnardo. For henne og broren Are var bestefar et forbilde.

I 1995, under en forestilling på Tøyen i Oslo døde cirkuskongen. Sønnen Arild, som i realiteten allerede hadde drevet cirkuset i flere år valgte å følge farens ønske. Forestillingen skulle fortsette selv om “kongen” var død. 

Med sin kjære far borte fortsatte Arild Arnardo sin fars verk. Å utvikle Cirkus Arnardo og samtidig holde stillingen som landets ledende cirkus var viktig. Selv om susen etter “gubben” fortsatt blåser inn ryttergangen har Arild, kona Bjørg og de nå to voksne barna satt sine preg under kuppelen. Fortsatt strømmer publikummet til fordi cirkus er Arnardo i Norge, men nå er det Arild Arnardo som vinker til barna fra sin åpne bil 17.mai i Ålesund.

Visste du at?

Cirkus Arnardo startet i 1949 og er Norges eldste cirkus og landets eldste turnerende kulturinstitusjon.

Bilder

© Cirkus Arnardo